3) § 9-11 Fedres rettigheter

Tilbake

Les dette dokumentet som original (PDF) ved å trykke her!


                     
 

Innledning

Kjære Nyfødtleger

Subgruppen ble i høst involvert i saken om fedres rettigheter ved alvorlig sykdom hos barn etter initiativ fra prematurforeningen, og som følge av diverse innslag i Romerikes Blad våren/sommeren 2005. Det er ikke første gang denne saken tas opp til debatt. Mot slutten av 1990-tallet forsøkte et utvalg i Barnelegeforeningen å jobbe med foreldrerettigheter ved alvorlig sykdom hos barn. Mye ble bedre etter at man fikk lovregulert retten til pleiepenger, men fortsatt var det preget av at både enkeltleger, avdelinger og trygdekontor tolket disse forskjellig.

Denne gangen har prematurforeningen vært aktiv og ønsket at saken skulle tas opp av politikere. Stortingsrepresentant Sjøli kontaktet så Akershus Universitetssykehus og fikk møte foreldrerepresentanter, representanter fra sykehusledelsen, barneavdelingen og subgruppen. Under møtet fattet subgruppen interesse for saken og ble engasjert. Det ble sendt brev til alle nyfødtavdelinger og nyfødtleger som mottar NeoNytt og responsen var god. Brevet med kommentarer fra nyfødtavdelingene er gjengitt under. Under Høstmøtet 2005 orienterte vi om saken og oppfordret til etablering av et utvalg i Barnelegeforeningen som skulle arbeide videre med saken. Ingen interesserte har meldt seg. Departementet har nå gitt en klargjøring av loven, men slik vi kan lese den, omfatter klargjøringen først og fremst kritisk syke barn med varig sykdom. Subgruppen Nyfødtmedisin har sendt saken videre til styret i Barnelegeforeningen.

Vi har gjort oppmerksom på at Nyfødtavdelingenes utfordringer er spesielle. For tidlig fødte barn er ofte ustabile i lengre perioder uten at de får varig sykdom. Vi ønsker derfor å få definert uttrykket kritisk syke barn i loven slik at vi kan sikre lik forståelse av begrepet ved de ulike nyfødtavdelinger. Det er ikke ønskelig at pleiepenger til begge foreldre skal praktiseres ulikt. Mange argumenterer også at tidlig tilknytning til barnet bør være en lik rettighet for både mor og far. Slik situasjonen er i dag må fedrene som regel ta ut ferie, bruke av sykedager for tilsyn av syke barn, eller de må sykemelde seg. Det gir far mulighet til å være sammen med det premature barnet og foreldrene får anledning til å støtte hverandre i en vanskelig situasjon som kan forandre seg fra dag til dag. VI MÅ FÅ EN LOVTEKST TILRETTELAGT FOR LIK PRAKSIS.

Når det gjelder graderte pleiepenger foreslår departementet at det skal kunne tilstås graderte pleiepenger til foreldre som i utgangspunktet har rett til 100 prosent ytelse Det foreslås at pleiepenger etter både §9-10 og 9-11 skal kunne graderes ned til 50 % bl.a med den begrunnelse at det vil kunne gi mulighet til å komme frem til mer fleksible løsninger med arbeidslivet. Men slik vi leser forslaget til endringer vil det ikke nødvendigvis gjelde fedre til prematurt fødte barn.

November 2005

Subgruppestyret

Brev til nyfødtlegene i Norge, sendt i august 2005

Til leger ved Nyfødtavdelinger i Norge fra subgruppen Nyfødtmedisin

Vel overstått sommer til alle!

Dette brevet gjelder bruken av §9-11 ved nyfødtavdelinger i Norge.

Foranledningen til dette brevet er følgende: Romerikes Blad i Akershus hadde for en tid tilbake et oppslag om fedres rettigheter til pleiepenger når deres nyfødte barn er sykt. Dette førte til at stortingsrepresentant Sonja Sjøli og medlem av sosialkomiteen Beate Heieren Hundhammer inviterte seg til Barneavdelingen AHUS for å diskutere nybakte fedres rett til pleiepenger. Slik vi forsto politikerne var de overrasket over at ikke

både mor og far blir sykemeldt under hele oppholdet når et nyfødt barn er innlagt ved en barneavdeling!! Vi ble bedt om å komme med forslag til anmerkninger i lovteksten for §9-11 slik at den totale situasjonen for hele familien skal kunne ivaretas på en bedre måte, dvs at far lettere kan tilbys pleiepenger. - Og dessuten bør praksis være lik i hele landet.

Etter å ha diskutert dette innad i subgruppestyret håper vi Nyfødtavdelingene har mulighet til å svare på følgende spørsmål (i løpet av 14 dagers tid).

1) Ved din avdeling: Hvordan forstås/defineres et alvorlig sykt, nyfødt barn (konf §9-11) ? Gi eksempler !!

2) Hvilken praksis har din avdeling vedr pleiepenger til far. Gi eksempler!!

3) Hvilken erfaring har din avdeling med graderte pleiepenger til far, dvs være delvis i arbeid med f.eks 50% pleiepenger ?

4) Har din avdeling forslag til forbedringer, dvs lettere å få innvilget

pleiepenger til far om dette er hans og/eller familiens behov og ønske?

I retningslinjene står det at "Hvis barnet har en livstruende eller annen svært alvorlig sykdom eller skade, kan begge foreldre ha rett til pleiepenger samtidig. Sykdommens alvorlige karakter vurderes i sammenheng med behovet for at begge foreldrene er tilstede. .. Ordet livstruende i lovteksten tilsier imidlertid at situasjonen må være svært alvorlig. Når sykdommen har stabilisert seg ytes ikke pleiepenger etter §9-11. Det er et vilkår at medlemmet av hensyn til barnet må oppholde seg i helseinst ..."

Møtet det refereres til og saken "Fedres rettigheter ved alvorlig sykdom

hos barn" er også omtalt i Akershus Universitetssykehus Intranett 4.8/16.10:

Med vennlig hilsen

Subgruppestyret Nyfødtmedisin

Britt Nakstad

Kommentarer og Svar fra Nyfødtmiljøet til 4 spørsmål i brevet:

1) Ved din avdeling: Hvordan forstås/defineres et alvorlig sykt, nyfødt barn (konf §9-11) ? Gi eksempler !!

  1. - prematuritet før uke 30 som regel inntil situasjonen er avklart en gang mellom uke 30 og 32.
  2. - krever respirasjonsstøttende behandling
  3. - (både CPAP og respirator. Enkelte sykehus presiserer imidlertid at CPAP-behandling av stabile barn ikke er kvalifiserende)
  4. - oppfølging av minst 2 organsystem: eks intravenøs behandling, hjerte, hjerne, nyrer, ekstra oksygenbehov
  5. - alvorlige kliniske asfyxitegn, ustabil sepsis, kramper, mistanke om medfødt stoffskiftesykdom
  6. - alvorlige medfødte misdannelser (type Down eller andre alvorlige kromosomfeil)
  7. - hjertebarn med uavklart tilstand, evt trenger medikamentelt eller operativ behandling innen nyfødtperioden eller i den postoperative fasen
  8. - situasjoner med meget alvorlig prognose, også etter at det direkte livstruende aspektet er over
  9. - alle barn som bor utenfor regionen
  10. - innvandrerfamiler når mor snakker lite/ikke norsk

Kommentarer: Enkelte sykehusavdelinger er helt klart preget av ulik praksis blant legene, noen er formalister og vil gjerne forholde seg til lovverket, mens noen tøyer grensene og vil helst ikke ha rammer (utsagn i ett av svarene).

Noe av forskjellen skyldes at vi har hatt vår hovedbase fra andre lands lovgivning (f.eks. Sverige der lovgivningen er mye mer laissez faire for familiene).

Mht prematuritet er vår erfaring at de fleste setter grensen ved 32 uker, men ytterpunkter som gestasjonsalder 28 uker og dagen for utskrivelse fra avdelingen, behov for pass av eldre søsken. Pleiepenger gis ikke til alle som ønsker det. Ett sykehus skriver (nok ikke representativt); nyfødte som er innlagt i vår neonatalenhet er alvorlig syke, unntatt de som er i en rolig vekstfase siste uker før planlagt utskriving. Barn som behandles i barselavdelingen (hyperbilirubinemi, hofteleddsdysplasi, små hjertefeil etc) oppfattes ikke som å være alvorlig syke. At man må øve seg på ammesituasjonen er ikke et kritisk sykt barn.

2) Hvilken praksis har din avdeling vedr pleiepenger til far. Gi eksempler!!

  1. - Til far om barnet er kritisk sykt (jmf definisjon over) og det er prinsipielt ikke forskjell på om barnet er nyfødt eller eldre når barn er på sykehus.
  2. - Ved alvorlig sykdom søker vi om pleiepenger til en av foreldrene fra barnets 1. levedøgn og søker for begge foreldre når de spør om dette;
  3. - Vi fyller ut søknad for far ved tilstander som under punkt 1 er definert som alvorlig sykt barn. Dette er en trygdeytelse som Trygdekontoret innvilger på bakgrunn av våre opplysninger om barnets tilstand. Foreldrene (mor eller begge) setter frem begjæring om pleiepenger ved å fylle ut rubrikkene på skjemaet med navn etc. Vi tar ikke stilling til om de er berettiget til innvilgelse av pleiepenger eller ikke. I spesielle situasjoner, men svært sjeldent når far opplever seg som "uunnværlig" på arbeidsplassen eller har skift/turnusarbeid.

3) Hvilken erfaring har din avdeling med graderte pleiepenger til far, dvs være delvis i arbeid med f.eks 50% pleiepenger ?

  1. - De fleste svarer at de ikke praktiserer graderte pleiepenger til far og at 50% generelt er vanskelig. Et sykehus praktiserer av og til 20% pleiepenger per uke slik at far også er klar til å ta sin del når de kommer hjem.
  2. - Erfaring for andre syke barn enn nyfødte er at noen trygdekontor er tilpasningsdyktige, mens andre krever full tilstedeværelse hele døgnet.
  3. - Kravet fra RTV er at far SKAL VÆRE TILSTEDE...
  4. - Dersom man da skal gi til alle fedre som vil være tilstede vil det kun være førstegangsfedre som kan følge opp sitt relativt "friske" nyfødte barn. Andre svarer at
  5. - de ikke sikker på at alle fedre må være tilstede, ei heller om det er ønskelig, ikke minst i forhold til søsken situasjonen hjemme.
  6. - Vi har problemer med å få trygdekontoret til å forstå at f.eks 50% er e god løsning.

4) Har din avdeling forslag til forbedringer, dvs lettere å få innvilget

pleiepenger til far om dette er hans og/eller familiens behov og ønske?

  1. - Det er vikyig med en sentral avklaring på hvilket nivå man skal legge "pleiepengepraksis til fedre", slik at en får en ens praksis over hele landet.
  2. - Hvorvidt far "lettere" skal få innvilget pleiepenger er ikke noe medisinsk spørsmål, heller en politisk/sosial avklaring som bør gjøres enten på departementsnivå eller sentralt i Rikstrygdeverket.
  3. - Det må føres klarere retningslinjer på baksiden av søknadsblankett for pleiepenger etter § 9-11. Klarere definisjoner med eksemplifisering av hva som menes med et alvorlig sykt barn (jmf ny rettledning §9-11) for f.eks. 32-34 uker. Dette vil medføre likedan praksis i landet. Bl.a refereres fra et fødesykehus til et lokalsykehus at fødesykehuset har fått påpakning fra hjemstedkommune/lokalsykehus etter at de ikke anbefalte en søknad om pleiepenger for far i forbindelse med en helt ukomplisert tvillingfødsel på 34 svangerskapsuker. Utenom dette kun ved kritisk sykdom som i retningslinjene definerer en lavere offisiell terskel.
  4. - Unngå ulik praksis på forskjellige trygdekontorer og blant forskjellige nyfødtavdelinger:
  5. - Eks: Flere sykehus anfører at de flere ganger i brevs form tatt spørsmålet om en ens praksis opp med forskjellige instanser i trygdevesenet, men opplever at det blir henvist til at dette er opp til det lokale trygdekontor å avklare. Enkelte trygdekontor ser seg nødt til å etterspørre barnets tilstand. Dette betyr det ekstraarbeid for alle parter.
  6. - Eks: Vi opplever fra tid til annen at trygdekontorene tolker reglene mer liberalt enn vår praksis slik at far etter utskrivelse henvender seg til avdeling fordi han hevder å ha "krav" på pleiepenger under oppholdet
  7. - Eks: Noen ganger det siste året har vi blitt oppringt fra trygdekontoret om hvorfor far skal ha pleiepenger. De ønsker flere opplysninger dersom "barnet bare er sondeernært" og ikke ligger i kuvøse eller får antibiotika
  8. - Hvis vi skal ta stilling til om far skal ha pleiepenger eller ikke bør det være en rubrikk på skjemaet som eksplisitt spør om dette, og hvor vi kan krysse av.

Kommentar: Vi må passe oss for at det ikke blir slik at det er et "krav" at far skal være ute av jobb og tilstede under hele oppholdet på nyfødtavdelingen – tror ikke alle fedre ønsker det.

Brev til Stortingsrepresentant Sjøli fra subgruppen

Til Stortingsrepresentant Sonja Sjøli

Vi viser til møtet ved Ahus, Barneavdelingen, den 3. august om Fedres rettigheter ved alvorlig sykdom hos barn og den oppfordringen vi fikk om å utrede

  1. 1) Hvordan definerer norske nyfødtavdelinger/nyfødtleger et alvorlig sykt barn (jmf §9-11)
  2. 2) Hvilken praksis har din avdeling vedr pleiepenger til fedre ?
  3. 3) Praktiserer din avdeling graderte pleiepenger til fedre ?
  4. 4) Har du som nyfødtlege eller den avdelingen du arbeider ved forslag til endringer som vil kunne bedre fars situasjon vedr pleiepenger når det nyfødte barnet er sykt.

Vi har mottatt svar fra nyfødtavdelinger ved leger ved sykehusene i Elverum, Bergen, Tønsberg, Ålesund, Trondheim, i Oslo Rikshospitalet og Ullevål US, videre Drammen, Tromsø, Bodø, Arendal, samt svar fra Nordbyhagen, Ahus. Dette er 12 av 15 sykehus med nyfødtavdelinger. Svarene er gjengitt samlet under etter det brevet subgruppen sendte til nyfødtmiljøene i Norge. Vi ønsker å videresende denne saken for videre kontakt gjennom hovedstyret i Norsk Barnelegeforening.

Vi konkluderer følgende:

Undersøkelsen avdekker at det er behov for presisering og endring i lovverket, jmf retningslinjer til §9-11. Dette for å oppnå lik praksis ved alle sykehus i Norge og for lettere å tilrettelegge omsorgssituasjonen for småbarnsfamilier slik at far kan få pleiepenger i de tilfeller det er riktig. Det er et uttalt behov for graderte pleiepenger. Det bør legges føringer og tilstrebes en behov-prøvende praksis som gjør dette mulig etter avtale med avdelingen hvor barnet er innlagt.

På vegne av

Subgruppen Nyfødtmedisin i Norsk Barnelegeforening

Britt Nakstad